torsdag 25. juni 2015

The Giver av Lois Lowry

The Giver (på norsk Den utvalgte) av Lois Lowry er en dystopisk roman utgitt i 1993, og er den første boken i The Giver-kvartetten. Boka ble filmatisert i 2014, etter nærmere 20 års bearbeidelse, med blant annet Jeff Bridges og Meryl Streep i rollene.

Boka vant Newbery-medaljen i 1994, og er en av bøkene som har blitt forespurt fjernet fra amerikanske bibliotek av religiøse grupper, i likhet med blant andre Harry Potter-bøkene. Boken er mye brukt som skolepensum på ungdomstrinnet i USA.

Boka omhandler Jonas på 11, handlingen satt i fjern fremtid etter at vår egen måte å leve på har blitt dømt mislykket. Han bor i et samfunn som har valgt Sameness –likhetsforordningen. Samfunnet er klimaregulert for et mest effektivt samfunn og kontrollert produksjon av mat. Alt er i grunn kontrollert.

Familieenheter består av mor, far, en sønn og en datter. Mat blir tilsendt, og er nøye målt for korrekt mengde kalorier ut ifra personlig størrelse. Barna fødes av birthmothers, og blir delt ut etter søknad ved ett års alder. Ved seremonier som holdes hver desember får barna nye "oppgraderinger". Dette pågår frem til tolv da får de tildelt arbeidsplassering etter personlighet og egnethet. Barna forlater etterhvert familieenheten og kan søke om å få egne partnere og familieenheter. Foreldrene flyttes til huset for Barnløse Voksne, og deretter til Huset for gamle.

Selve valget er fjernet fra livene deres. Har man valg, har man også sjansen for at man velger feil.
Boken starter i forløpet av årets seremoni. Jonas blir straks en Tolver, og skal tildeles arbeidsplassering. Han får en enestående jobb, han blir utpekt som den neste Receiver – minnemottager. Det finnes bare én. Den sittende Mottageren skal overføre sine minner, hele verdens minner fra alle tider, over til den kommende Mottageren. Videre skal Mottageren stå til disposisjon for Eldsterådet i fall de står ovenfor noe ikke har opplevd før, da skal Mottageren bruke av minnene sine fra gammelt av, og gi råd.

Minnene Jonas får tilført gir ham naturligvis et annet syn på den verdenen han lever i. Samtidig bruker han ikke lenger medisiner, som alle er pålagt å ta. Dermed blir ikke lenger følelsene hans undertrykket. Han kjenner sorg, kjærlighet, glede for første gang i sitt liv.
Han blir sterkt knyttet til nybarnet faren jobber med for tiden. Gabriel skulle vanligvis ha blitt erklært uskikket og befridd, men har fått en sjanse til. Han bor derfor i familieenheten til Jonas for å få mer omsorg om natten. Ved seremonien neste år blir det bestemt om han skal befries eller få tildelt en familieenhet.

Det er innlysende at det her vil komme til å skje et oppgjør.

Hvorfor likte jeg boka? Jeg synes naturligvis det er bra når bøker er så godt gjennomtenkt og planlagt. Jeg ble fascinert av måten samfunnet fungerte, at klesplagg og hårfrisyrer brukes som en måte å utvikle ferdigheter på:

«The little girl nodded and looked down at herself, at the jacket with its row of large buttons that designated her as a Seven. Fours, Fives and Sixes all wore jackets that fastened down the back so that they would have to help each other dress and would learn interdependence.
The front-buttoned jacket was the first sign of independence, the very first visible symbol of growing up. »(fra kap. 6)

Jeg følte at jeg virkelig kunne la denne boka sluke meg fullstendig, og det er lenge siden jeg sist har hatt denne gleden over å fortsette med en bok. Jeg lengtet å vite hvordan det gikk med Jonas og Gabe, og la alt annet til side for å lese ferdig.
Boka skal fungere som frittstående, men jeg følte at slutten kom altfor brått og var altfor "enkel" til at jeg hadde følt meg tilfredsstilt dersom det endte der. Heldigvis er det altså tre bøker til i kvartetten, men det er kun eneren som er oversatt til norsk.

Den norske tittelen, Den utvalgte, finnes ikke lenger i salg som jeg kan se, og vi har den ikke lenger i vårt bibliotek. Det er mulig å lese boka gjennom Nasjonalbibliotekets Bokhylla . Jeg har tatt kontakt med forlaget som har rettighetene, forhåpentligvis kan den lånes på norsk snart. Vi har alle fire titler på engelsk.

Bok to, som er en frittstående oppfølger av The Giver, heter Gathering blue. Tilsynelatende et helt annet sted, med helt annen historie, mytologi og samfunn. I bok tre, Messenger, knyttes verdenene sammen, og det hele konkluderes i Son.

June Solberg, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

For en enda mer utfyllende anmeldelse med bilder og flere sitater, se Popkult sine sider.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar