tirsdag 29. november 2011

En dåre fri av Beate Grimsrud

Jeg leste denne boka nærmest i ett jafs, slik var den bygget opp og skrevet, slik virket den på meg.
Eli er psykotisk og veldig syk, samtidig som hun gir ut bøker og holder foredrag om litteratur. Venner tar vare på henne når hun ikke er innlagt på sykehus. Det er hun helt avhengig av. Sykehuspphold og tvangsinnleggelser har vært en del av livet hennes siden hun kom til Sverige for å utdanne seg til forfatter. Nå bor hun for seg selv i egen leilighet i Stockholm og klarer seg alene en periode.

Terapeuten Jonatan kommer hjem til henne  for å hjelpe henne med å mestre tilværelsen og stemmene hun har inni seg. Stemmene styrer det indre  livet hennes. De gråter, kommanderer, herjer og herser med henne og drar henne bort fra virkeligheten. Det er  Espen (Askeladd), Emil ( i Lønneberget). De har har vært der inni henne siden barndommen, men hun fortalte ingen om dem. Erik kom litt senere, han er den verste, han gjør henne virkelig syk. Prins Eugen, den selvopptatte kunstnerprinsen kom sist. Han  får henne til å shoppe, og kle seg i hvit dress.

I tilbakeblikk i boka forteller hun om livet sitt. Faren som hun antakelig har arvet sykdommen fra. Søsknene og moren, som ingenting vil vite. Da hun forteller broren at hun har vært innlagt på psykiatrisk sykehus, ber han henne  ikke si det till noen. Eli vil skifte kjønn, men vet ikke til hvilket! Boka gir et så viktig innblikk i alvorlig mental sykdom og er utrolig godt skrevet. Her leser man med gråten i halsen. Mange vil ha glede av å lese denne, både de som er glade i god litteratur og de som er interessert i psykiatri og menneskeskjebner.

Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar