tirsdag 16. september 2014

Life as we knew it av Susan Beth Pfeffer

Miranda er 16 år, en av fire søsken i en splittet familie hvor far har fått en ny og yngre kone og venter et nytt barn. Mor er forfatter, og oppfordrer Miranda til å skrive dagbok rundt den tida de er oppe i, da et kommende, stort naturfenomen er den store snakkisen jorda rundt. Det er Mirandas dagbok vi følger i boken.

En stor asteroide nærmer seg månen, faktisk den største i manns minne, og dette har engasjert lærere til å bruke månen som tema i fag på skolen, folk tar seg fri fra jobb for å se fenomenet, andre lager i stand månefester og alle er rett og slett veldig ivrige etter å se sammenstøtet, som er sagt å skulle være synlig med det blotte øye, eller i det minste med kikkert.

Sammenstøtet er voldsomt, og etterlater seg månen mye, mye nærmere jorda enn tidligere. Den er fortsatt en stor, død stein i himmelen, men nå er den skremmende i stedet for uskyldig. Panikken stiger umiddelbart.

Først forsvinner mobiltelefonnettet. Tsunamier oppstår spontant rundt jorda, og vann flommer inn over kystområdene og tilintetgjør alt i sin vei. Gradvis blir situasjonen verre for Miranda og familien, som ikke er trygge til tross for at de befinner seg midt i landet.  Vulkaner oppstår på helt nye steder, og en askesky sperrer for sola. Det blir mangel på elektrisitet og mat. Det blir en reell kamp for å overleve.

At månen har en slik kraft på jorda, vet vi jo. At asteroider kan treffe månen (og oss) når som helst er vi også klar over. Boka omhandler noe som faktisk kan skje oss når som helst. Selv et år etter at boken ble lest ferdig, har jeg fortsatt en klump med frykt nederst i magen, som stikker litt hver gang jeg ser på månen. Er den ikke litt større i dag, mon tro?

”Heldigvis” er dette første boka i en trilogi, og det finnes i tillegg en fjerde, frittstående tittel for de som vil lese mer om hvordan det går med Miranda og familien.


June Solberg, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar