Nattfilm av Marisha Pessl

«Samme hva du måtte mene om Cordova, hvor besatt av eller likegyldig du er til arbeidet hans, han er der og skaper reaksjoner. Han er en sprekk, et sort hull, en navnløs fare, et nådeløst utbrudd av det ukjente i vår overeksponerte verden. Han er under jorda, tegner et utydelig omriss, usett i mørkets hjørner. Han er nede under jernbanebroen, i elva, sammen med alle de forsvunne bevisene og svarene som aldri vil få se dagens lys. Han er en myte, et monster, et menneske»

Ingen har sett kultfilmregissøren Stanislas Cordova på 30 år. Mannen som levde av å skremme folk på film. Mannen som har sin egen fanskare med sitt skjulte nettsamfunn.

En dag blir hans datter funnet død etter et sannsynlig selvmord.

Dette setter i gang gravejournalist Scott McGrath, som synes dødsfallet virker mystisk og tror det ligger mer bak enn en tilfeldighet. Det er nemlig ikke det første dødsfallet i det skjebnetunge familiedynastiet. Sammen med Hopper og Nora, to svært ulike unge mennesker, setter han i gang jakten på den mytiske og legendariske Cordova. En jakt som viser seg å bli svært vanskelig og uhyggelig.

Hvem jakter på hvem…

Boken er spesiell på den måten at den er ispekket nettsider, journalutdrag, åstedsrapport, intervjuer, papirbiter – vi får inntrykket av dette er jakten på og fortellingen om en virkelig person. Noe som faktisk har skjedd. Skillet mellom illusjon og virkelighet viskes ut.

Her er mystikk og svart magi, bisarre personer, mørke hemmeligheter, gode miljøskildringer og mye handling. Det er en ganske tykk bok, men ikke la det skremme deg.

For språket i boken er godt. Full av artige formuleringer og gode observasjoner, og liker du ironi og satiriske kommentarer så finner du også det her. Marisha Pessl har tidligere utgitt suksessen «Utvalgte emner i katastrofefysikk»(2007,) og dette er hennes etterlengtede oppfølger.

Så -liker du thrillere der innholdet er litt som et puslespill, der brikkene finner sin plass litt etter litt. Eller kanskje du la en brikke feil og må vente til mer er på plass...Liker du en bok der du kan humre litt av formuleringer, og som har en spennende handling. Der du ikke helt vet hva som venter deg på neste side - og der slutten overrasker både leser og hovedperson - Ja, da foreslår jeg at du prøver deg på denne boken.

Solfrid Braastad, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Life as we knew it av Susan Beth Pfeffer

Miranda er 16 år, en av fire søsken i en splittet familie hvor far har fått en ny og yngre kone og venter et nytt barn. Mor er forfatter, og oppfordrer Miranda til å skrive dagbok rundt den tida de er oppe i, da et kommende, stort naturfenomen er den store snakkisen jorda rundt. Det er Mirandas dagbok vi følger i boken.

En stor asteroide nærmer seg månen, faktisk den største i manns minne, og dette har engasjert lærere til å bruke månen som tema i fag på skolen, folk tar seg fri fra jobb for å se fenomenet, andre lager i stand månefester og alle er rett og slett veldig ivrige etter å se sammenstøtet, som er sagt å skulle være synlig med det blotte øye, eller i det minste med kikkert.

Sammenstøtet er voldsomt, og etterlater seg månen mye, mye nærmere jorda enn tidligere. Den er fortsatt en stor, død stein i himmelen, men nå er den skremmende i stedet for uskyldig. Panikken stiger umiddelbart.

Først forsvinner mobiltelefonnettet. Tsunamier oppstår spontant rundt jorda, og vann flommer inn over kystområdene og tilintetgjør alt i sin vei. Gradvis blir situasjonen verre for Miranda og familien, som ikke er trygge til tross for at de befinner seg midt i landet.  Vulkaner oppstår på helt nye steder, og en askesky sperrer for sola. Det blir mangel på elektrisitet og mat. Det blir en reell kamp for å overleve.

At månen har en slik kraft på jorda, vet vi jo. At asteroider kan treffe månen (og oss) når som helst er vi også klar over. Boka omhandler noe som faktisk kan skje oss når som helst. Selv et år etter at boken ble lest ferdig, har jeg fortsatt en klump med frykt nederst i magen, som stikker litt hver gang jeg ser på månen. Er den ikke litt større i dag, mon tro?

”Heldigvis” er dette første boka i en trilogi, og det finnes i tillegg en fjerde, frittstående tittel for de som vil lese mer om hvordan det går med Miranda og familien.

June Solberg, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Vinternoveller av Ingvild Rishøi

I et intervju med Dagbladets magasin sa forfatteren om denne boka at ”det er tre lange noveller, én om ei truse, én om ei pute, og én om å rømme med Valdresekspressen”. Og det er riktig at det handler mye om små, hverdagslige situasjoner i disse novellene. Men det er altså småting som har stor betydning for personene vi møter. Felles for alle hovedpersonene i novellesamlingen, er at de har fått et ansvar som de strever med å takle. De vil så gjerne få det til, vil så gjerne være bedre utgaver av seg selv.                  

Jeg liker godt varmen og empatien disse novellene viser med mennesker som sliter. I tillegg er samlingen språklig suveren – holdt i et enkelt med språk med veldig konkrete detaljer. Dette er noveller som virkelig berører!

Hanne Blien, Gjøvik bibliotek

Bare livet av Alice Munro

”Samtidsnovellens mester” het det i Nobelkomiteens korte begrunnelse for å gi nobelprisen i litteratur i fjor til den canadiske forfatteren. Novellesamlingen inneholder 14 noveller, flere om alderdom, bl.a om et aldrende ektepar som har bestemt seg for å ta kollektivt selvmord, men som blir besatt av sjalusi, om en kvinne på vei inn i demensen.

Munro skriver om hverdagsmennesket, særlig kvinnneliv. Vippepunket, øyeblikket da livet tar en annen vending, et lite møte som kan forandre alt. Hun forteller akkurat nok, ikke for mye. Her må man lese mellom linjene, men det er lett å lese.

Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek og litteraturhus.  

Elsk meg: avlogget av Gunn-Helen Øye

Match, Møteplassen, Sukker.. Dominant eller underdanig? Høy eller lav? Mørk eller lys? Ung eller gammel? Elsker eller ekteskap?

Helena er i 40-årene da hun opplever et samlivsbrudd etter 20 års ekteskap. Samtidig flytter sønnen ut for å studere, og Helena mister dermed sin vante rolle både som kone og mor. Etter et års sorgprosess med terapi og mye selvransaking gjenfødes hun som en ny person, eller kanskje heller to: Elsk meg og 5fatale.

Helena kaster seg ut i nettdating, og opplever en ny verden. Hvem er personene bak profilene? Hvorfor lyves det på alderen? Kan man date flere samtidig? Hvordan klarer noen å innlede et forhold med kjærlige ord og gester, for så å kutte all kontakt og slette alle spor uten noen begrunnelse? Mange spørsmål å svare på for en som blir "Sukker-avhengig".

Romanen er både sår og har humor, og er lett gjenkjennelig for oss som har noen måneder bak oss på Møteplassen og Match. Forfatteren er som hovedrolleinnehaveren, utdannet sosialantropolog, med studietid i Italia. Mon tro hva mer de har felles?

June Solberg, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Lysår av James Salter

Vakrere språk enn James Salters finnes knapt, og Lysår regnes som en av de viktige romanene man må lese før man dør. Likevel tok det 38 år før boka kom på norsk høsten 2013. Salter nevnes gjerne sammen med Scott Fitzgerald, og Lysår har mange likhetstrekk med Den store Gatsby. Men den er kanskje vakrere…

Vi følger en vellykket og tilsynelatende lykkelig middelklassefamilie i huset deres ved Hudson River, en rask kjøretur nord for New York City. Viril er arkitekt, Nedra vakker og kunnskapsrik, barna flinke og snille. Elva og veien binder hus og storby sammen. Hele familien har preg av noe skjønt, vennlig, klokt og godt. Vennene er trofaste, samtalene nære og humoristiske, måltidene utsøkte. Hagen, som strekker seg ned mot elva, er et eldorado for både mennesker og dyr. En skillpadde skjuler seg mellom bladene i skogen.
God vilje overalt. Mens elva renner og små bielver slutter seg til… mot noe ubønnhørlig.

Har du noen gang lurt på hva Søren Kierkegaard mente med et estetisk liv? I Lysår får du kan hende noen svar.

Magnhild Lundh, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Theres av Steve Sem-Sandberg

 «Everybody talks about the weather. . .we don’t», et sitat av Ulrike Meinhof, terroristen og Bader Meinhof-medlemmet, som ble funnet hengt på cellen i et fengsel i Tyskland i 1976. Den politiske aktivisten, journalisten og tobarnsmoren døde alene på morsdagen. Kanskje innså hun at hun hadde tapt- som mor, som journalist, som venstreradikal, hun som begynte som pasifist og endte som terrorist og morder.

Boka er et sammensurium av artikler, rettsprotokoller, rapporter, samtaler og refleksjoner. Den går under huden på Meinhof uten å ødelegge henne eller gjøre henne mindre. Et makeløst stykke samtidshistorie fra denne intense tiden i Tyskland på begynnelsen av 1970-tallet, som også kryper under huden på leseren. Stram og kjølig på ene siden, febrilsk og lidenskapelig på den andre. Det gjelder for både romanen og henne det handler om.

Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek og litteraturhus