Noen bøker er ladet.
Sigrid Merethe Hanssens roman Sofia,
begynner med at jeg-personen, en forfatter, har kommet til en gresk øy for å
skrive. Utenfor vinduet sitter en liten fugl. Den kakker stadig på kittet som
holder glasset på plass. Når fuglen er der, går skrivingen lettere. På trappa
utenfor kryper en svart snegl på det nederste trinnet, men etter som dagene og
ukene går, flytter den seg lenger oppover. Forfatteren skriver om daglige rutiner som
innkjøp av brød og kaffe, å sitte på en restaurant nede ved havna, om små
samtaler med vertinnen. Men språket lar oss ane at noe viktig, kanskje farlig,
skjuler seg bak ensformigheten. Små hendelser er et slør, de dekker en annen
virkelighet.
En dag møter forfatteren en mishandlet jente, Sofia. Sofia er
døvstum, men hun kan tegne. Og snart tegner hun seg inn i hovedpersonens
hverdag. Sofia trenger hjelp, hun må reddes. Vinteren kommer til øya med kulde
og sykdom. Sneglen når trappas øverste trinn, og det hele blir vanskelig,
farlig og krevende.
Boka er kort og lettlest, med tilløp til poesi. Den er
vakker, enkel, mystisk og etter hvert spennende.
