fredag 20. februar 2015

Billie av Anna Gavalda

Franske Anna Gavalda har blitt en internasjonal suksessforfatter som nok er mest kjent for romanen Saman er ein mindre aleine fra 2005.

I den nye boka Billie fortsetter hun med det samme temaet. Man står så mye sterkere når man står sammen! I denne romanen er det altså ungjenta Billie, oppkalt etter Michael Jacksons sang Billie Jean, og vennen Franck som står sammen. Begge to er utskudd på hvert sitt vis. Billie vokser opp i en nedslitt campingvogn med en voldelig far og en alkoholisert stemor, mens Franck er den pinglete, homofile overklassegutten som heller ikke passer inn.

Det er en sår historie som fortelles her om to unge som har hatt en vanskelig oppvekst, men det er også mange innslag av svart humor og latter. Jeg tror jeg vil karakterisere boka som en feelgood underholdningsroman. Dette er nok ikke Anna Gavaldas beste bok, og slutten er kanskje litt lettvin. Men likevel, Billie er en fin «krype under teppet i sofaen og kose seg» bok.

Hanne Blien, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

onsdag 4. februar 2015

Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde

Boka om mor. 
Under fullt navn skriver Anne B. Ragde historien om sin danske mor, Birte Birkefeldt Ragde, som døde for et par år siden. Den siste tida levde moren på sykehjem i Oslo. Anne tilbrakte denne tiden sammen med henne, og anla faktisk sak mot Oslo kommune etter morens død. Så eldreomsorg er et viktig tema i boka.

Mens Anne og moren snakker om gamle dager, bestemmer Anne seg for å skrive om hvordan det var å vokse opp med alenemor og lillesøster i en bygård i Trondhjem på 1960-tallet. Moren var en fargerik person, i likhet med sin datter forfatteren. 
-Jeg hadde aldri blitt forfatter uten mor, sier Ragde. Moren leste tre bøker i uka, på engelsk også. Hun arbeidet som skiftarbeider på en fabrikk, men burde hatt utdannelse. I stedet var hun husmor med stor H, skjebnen til 50-60-tallskvinnene, lagde mat, sydde. Utedoen ble pyntet med blomster. Vaskemaskin eide hun aldri. Etter at hun barna var ute av redet, var det hennes tur, mente hun, og flyttet til Oslo. 

Det er et mangefasettert morsportrett Ragde byr på, malt med bred penselføring, store linjer, men også nyansert. Ingen bitterhet over eventuell mangel på nærhet, men stor forståelse for moren, som selv hadde en nærmest traumatisk oppvekst, en hyllest til en god nok mor! 

Les Arsenikktårnet også, om tre generasjoner kvinner, Anne B. Ragde, hennes mor og mormor; bøkene henger sammen.

Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek og litteraturhus