Forfatteren, opprinnelig fra Japan, er britisk. Han har bl.a. skrevet Resten av dagen, en kjent film med Anthony Hopkins og Emma Thompson i hovedrollen. Noen av de samme temaene går igjen; forfall, aldring, vemod, yrkesstolthet, den vanskelige kjærligheten. Yrkesutøverne i Nokturner er musikere. Men ikke dem på de øverste hyllene, de berømte. Nei, snarere de som har levd sine liv litt i skyggen av de berømte.
Boken inneholder fem lange noveller. Den første er Crooner. Nydelig intro. Venezia, natterstider, gondoler, sang til den elskede. Men så har de altså bestemt seg for å gå fra hverandre, hun ombestemmer seg ikke.
Så møter vi igjen Lindy Gardner – hun som blir besunget i Venezia - i novellen Nokturne lenger ut i boka. Også denne gangen foregår det natterstider. Hun viser seg å være en noe tilårskommen fallert Hollywoodstjerne, som har lagt seg inn på hotell for nok en plastisk operasjon. Vår mann er mannen i skyggen, jazzmusikeren, hvis kone syns han skulle pynte litt på seg selv, så kanskje, men bare kanskje, det kunne sette litt fart på karrieren. Disse to bor vegg i vegg på hotellet. Rastløse, uten å få sove, med hodet inntullet i bandasjer møtes de tilfeldig i hotellets korridorer natterstider. Elleville scener utspiller seg så. For Lindy syns han fortjener hedersprisen som skal deles ut på hotellet dagen etterpå. Pokalen finner de i en sal hvor også maten er satt fram, klar for prisutdeling dagen etter. Lindy er sulten og har tenkt å rive løs et bein av kalkunen som er satt fram. Da nattevaktene overrasker dem, stapper hun pokalen inn i kalkunen. Det er nok Lindy som er den mest fortvilte av de to, som har mest å tape. Dette er den nok den beste av de fem fortellingene, som delvis henger sammen, og Nokturner har også blitt navn på romanen.
Jeg syns novellene minner om film og tipper at de kan bli filmatisert. For de flyter av gårde, mellomspill, etterspill, fulle av musikk, dvelende bilder og gjenkjennelige almenngyldige, menneskelige temaer, for moderne mennesker.
Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek