«som en virvelvind...» [som]«...la Angkor Wat øde, og brente de indiske skoger og alle dens ulykksalige tigre til grunnen, før den forvandlet seg til en sandstorm i den persiske ørken og begravde et avsidesliggende østerlandsk festningsverk i sanden. Det var en forelskelse en bauta verdig».
Vår forteller, K, er Sumires nære samtalepartner og venn. Han er en ung mann som selv elsker Sumire, men som aldri har latt henne få vite det. Sumire begynner å jobbe for Miu, og da de to er på reise i Hellas forsvinner plutselig Sumire mystisk, og K reiser dit for å prøve å finne ut av hva som har hendt.
Boken handler om forholdet mellom disse tre, et trekantforhold der Sumire og K elsker uten å få gjengjeldt følelsene, og der den eldre kvinnen, Miu, har mistet evnen til å elske etter en hendelse i hennes fortid. Som satellitter på sin ensomme og langsomme vandring i verdensrommet, lever disse tre sine liv i nærheten av hverandre uten mulighet og evne til å binde seg til hverandre. De lever og reiser alene.
Med temaer som ensomhet og ugjengjeldt kjærlighet kunne dette blitt en mørk og dyster leseopplevelse, men Murakami skriver på en poetisk måte, der metaforene får teksten til å flyte og bli visuell. Samtidig skriver Murakami om «den andre siden», der deler av våre liv befinner seg, en slags drømmeverden der vi blir hele igjen, der vi finner igjen noe som har gått tapt underveis. Noe denne leseren iallefall synes er en spennende tanke.
«Jeg tenkte på det som var på «den andre siden». Der var sikkert Sumire, og der var sikkert den halvdelen av Miu som hadde gått tapt...»
Solfrid Braastad,
Gjøvik bibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar