torsdag 20. august 2015

Frøken Jean Brodies beste alder av Muriel Spark

«Gi meg en pike i mottakelig alder, og hun er min for alltid». Og jeg ble en av dem!

Frøken Brodie er lærer ved en pikeskole i Edinburgh i 1931. En utradisjonell lærer, for hun har sitt eget pensum som holdes hemmelig for utenforstående. Frøken Brodie er i sin beste alder, og er helt tydelig på at hun vier sine beste år på sine elever. Hun lærer sitt «sett» med elever(seks jenter, fra de er ti år gamle) av egne erfaringer fra reiser, kunst og kjærlighetsforhold, i tillegg til en urovekkende svakhet for fascisme. Hun utfordrer dem og egger dem til motstand mot alt trivielt i verden. Pikene er fullstendig fascinert av livet hennes og både elsker og frykter henne. Men en dag vil en av pikene forråde frøken Brodie…

Muriel Spark skriver både elegant og økonomisk. Ikke minst er det humoren, som ofte er av det mørke slaget, som gjør dette til en vittig og interessant bok. Spark skriver om en spesifikt kvinnelig og likevel universell verden. Hennes innsikt i for eksempel unge jenters seksualitet, er både festlig og overraskende eksplisitt. Boken ble gitt ut i 1961 og er på flere lister over de beste engelskspråklige romanene.

Fun fact: Denne boken ble filmatisert i 1969 og i rollen som Jean Brodie ser vi en ung Maggi Smith, hun fra Downton Abbey og Gosford Park, og hun spiller som vanlig helt fantastisk!

Marianne Andresen, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

mandag 3. august 2015

Ada av Odd Klippenvåg

Som så mange andre gjorde det i årene etter krigen og senere, tar Paul seg lærerjobb nordpå etter examen artium. I august 1955 kommer han med båt til en liten øy hvor han blir et år og underviser i småskolen. Ada fyrer i ovnen på den lille hvitmalte skolen og vasker. Hun har en datter som går i Paul sin klasse, men lever uten mann. Man vet ikke hvem som er far til Kirsti.
Den eldre læreren og eneste kollegaen Harald Nilsen og kona Ingjerd prøver å spleise Paul med den noe jevnaldrende Mette. Men Paul dras mot den flere år eldre Ada. Han hjelper henne med å grave i den lille potetåkeren  hennes eller sanke bær på fjellet. Etter hvert innleder de to et forhold enda han fikk sjokk første gang han så ansiktet hennes, som er dekket av et stort, skjemmende fødselsmerke og restene av et hareskår. Hun går alltid med et skjerf knyttet rundt hodet. Før Paul flytter sørover igjen og forholdet til Ada tar slutt, får han også vite hvem Kirstis far er.

På sine eldre dager kommer Paul tilfeldigvis tilbake til samme sted på feriereise i Nord-Norge sammen med kona. Den gamle hvitmalte trebygningen som huset skolen, er revet. Men Adas hus står fortsatt. Der hilser han på en ung kvinne for gammel til å være Kirsti og får vite at Ada fortsatt lever på gamlehjemmet. Kirsti bor i nabobygda.

Dette er en liten perle av en bok, 153 velskrevne sider som tok tak i meg. Utrolig da at den ikke fikk en eneste anmeldelse da den kom ut i fjor! Synd, for bestselgerne de selger nær sagt seg selv. Men de som har lest noen av Odd Klippenvågs altfor lite kjente bøker, snakker varmt om et utrolig fint forfatterskap.

«Jeg hørte at hun sang mens jeg nærmet meg over gressmarkene, en salme eller en skillingsvise; vinden drev tonene støtvis mot meg, i brokker. Selv sanset hun ikke at jeg kom før jeg var framme ved åkeren hennes. – Hei! sa jeg bare. Da rettet hun seg overrasket opp og glodde spørrende på meg. Hun hadde det grønne tørkleet om hodet og var kledd i mannfolkklær, i en slitt dongeribukse og trøye.»

Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek og litteraturhus