Under fullt navn skriver Anne B. Ragde historien om sin danske mor,
Birte Birkefeldt Ragde, som døde for et par år siden. Den siste tida levde moren
på sykehjem i Oslo. Anne tilbrakte denne tiden sammen med henne, og anla
faktisk sak mot Oslo kommune etter morens død. Så eldreomsorg er et viktig tema
i boka.
Mens Anne og moren snakker om gamle dager, bestemmer Anne seg for å
skrive om hvordan det var å vokse opp med alenemor og lillesøster i en bygård i
Trondhjem på 1960-tallet. Moren var en fargerik person, i likhet med sin datter
forfatteren.
-Jeg hadde aldri blitt forfatter uten mor, sier Ragde. Moren leste
tre bøker i uka, på engelsk også. Hun arbeidet som skiftarbeider på en fabrikk,
men burde hatt utdannelse. I stedet var hun husmor med stor H, skjebnen til 50-60-tallskvinnene, lagde mat, sydde. Utedoen ble pyntet med blomster. Vaskemaskin
eide hun aldri. Etter at hun barna var ute av redet, var det hennes tur, mente
hun, og flyttet til Oslo.
Det er et mangefasettert morsportrett Ragde byr på,
malt med bred penselføring, store linjer, men også nyansert. Ingen bitterhet
over eventuell mangel på nærhet, men stor forståelse for moren, som selv hadde
en nærmest traumatisk oppvekst, en hyllest til en god nok mor!
Les
Arsenikktårnet også, om tre generasjoner kvinner, Anne B. Ragde, hennes mor og
mormor; bøkene henger sammen.
Rannveig
Petersen, Gjøvik bibliotek og litteraturhus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar