Dyprød hibiskus av Chimamanda Ngozi Adichie

15 år gamle Kambili vokser opp i Nigeria sammen med sin bror, mor og sin strengt religiøse far. Materielt sett har familien alt de trenger, og utad blir faren høyt respektert. Innenfor husets vegger hersker han over den lille familien, og rettferdiggjør sine handlinger og mishandling med sin dype katolske tro.  Et lengre besøk hos sin tante Ifeoma viser barna at livet kan være svært annerledes. Ifeoma er utdannet og jobber ved et universitet, har 2 barn, ikke mye penger, men i huset deres er det plass for diskusjoner og kjærlighet.

Kambili og broren Jaja forandrer seg i løpet av fortellingen. Øynene åpnes for at man kan velge sine egne veier. Skape sitt eget liv, ta egne valg. Hos Ifeoma oppdages vennskap, latter og kjærlighet. Fra å være taus og underdanig modnes Kambili på en måte som kan sammenlignes med beskrivelsen av når den dyprøde hibiskus blomstrer:

”…sjelden, duftende av frihetens undertoner[…] en frihet til å være, til å gjøre”

Temaene er mange i boken, den handler om modning, religion, kolonisme, politikk, taushet og familievold. Og i denne beskrivelse av et famileliv preget av  undertrykkelse og tyranni, var det rørende å lese om Kambilis kjærlighet til sin far, en far som gjorde familien så vondt, men som hun ønsket å bli elsket av…:

”Blikket hans var trist. Dypt og trist. Jeg fikk lyst til å røre ved ansiktet hans, stryke hånden over de tykke kinnene hans. Blikket hans var fullt av historier jeg aldri ville få høre”

Dette er debutromanen til forfatteren. Senere har hun kommet med boken ”En halv gul sol”.

Solfrid Braastad, Gjøvik bibliotek