Hvordan var livet i Leningrad under tyskernes grusomme beleiring?
Byen var isolert i 29 måneder, fra september 1941 til januar 1944. Ca 1,2
millioner mennesker døde, likene lå stablet i gatene. Hva tenkte og følte de
som sultet og frøs? Hvordan var virkeligheten sett innefra? Lenas dagbok ble
funnet i 2010 og gir et enestående innblikk.
Lena var 16 år da hun begynte å skrive våren 1941. Krigen er
fortsatt er et stykke unna, og Lena tenker mest på eksamen, gutter, forelskelse
og venner. Etter hvert endres temaene, og hun skriver realistisk og nøkternt om
bomber og artilleribeskytning, tilfluktsrom, og ikke minst den daglige kampen
for å skaffe mat. Snart dør alle som står Lena nær, av sult. Hun blir alene, men
hele tiden skriver hun. Dagboka slutter rett før hun blir evakuert sommeren
1942.
Lena har framtidsdrømmer. Hun er klok, målbevisst og snill.
Hun drømmer om lykke. Og selv midt i grusomhetene kan hun kjenne lykkefølelse
når hun har funnet litt ved til å fyre med eller har skaffet seg litt ekstra
suppe og brød.
Lenas dagbok skildrer
en av de verste hendelsene under krigen, og den er svært godt skrevet. Mer
autentisk blir det ikke.
Magnhild Lundh, Gjøvik bibliotek og litteraturhus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar