Miranda er 16 år, en av fire søsken i en splittet familie
hvor far har fått en ny og yngre kone og venter et nytt barn. Mor er forfatter,
og oppfordrer Miranda til å skrive dagbok rundt den tida de er oppe i, da et
kommende, stort naturfenomen er den store snakkisen jorda rundt. Det er
Mirandas dagbok vi følger i boken.
En stor asteroide nærmer seg månen, faktisk den største i
manns minne, og dette har engasjert lærere til å bruke månen som tema i fag på
skolen, folk tar seg fri fra jobb for å se fenomenet, andre lager i stand månefester
og alle er rett og slett veldig ivrige etter å se sammenstøtet, som er sagt å
skulle være synlig med det blotte øye, eller i det minste med kikkert.
Sammenstøtet er voldsomt, og etterlater seg månen mye, mye
nærmere jorda enn tidligere. Den er fortsatt en stor, død stein i himmelen, men
nå er den skremmende i stedet for uskyldig. Panikken stiger umiddelbart.
Først forsvinner mobiltelefonnettet. Tsunamier oppstår
spontant rundt jorda, og vann flommer inn over kystområdene og tilintetgjør alt
i sin vei. Gradvis blir situasjonen verre for Miranda og familien, som ikke er
trygge til tross for at de befinner seg midt i landet. Vulkaner oppstår på helt nye steder, og en
askesky sperrer for sola. Det blir mangel på elektrisitet og mat. Det blir en
reell kamp for å overleve.
At månen har en slik kraft på jorda, vet vi jo. At
asteroider kan treffe månen (og oss) når som helst er vi også klar over. Boka
omhandler noe som faktisk kan skje oss når som helst. Selv et år etter at boken
ble lest ferdig, har jeg fortsatt en klump med frykt nederst i magen, som
stikker litt hver gang jeg ser på månen. Er den ikke litt større i dag, mon
tro?
”Heldigvis” er dette første boka i en trilogi, og det finnes
i tillegg en fjerde, frittstående tittel for de som vil lese mer om hvordan det
går med Miranda og familien.
June Solberg, Gjøvik bibliotek og litteraturhus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar