I en bok full av følelser, tvil, frustrasjoner og usagte ord, formidler Gro Dahle livet til hovedpersonen på en fascinerende måte. Det er stygt og det er vakkert. Det handler om Sigrid som prøver å sjonglere rollene som blomsterhandlerske, mor, kone, datter og venninne. Hun mister lett fotfestet, og hennes konstante usikkerhet på seg selv og behov for bekreftelse, er nesten vondt å lese om. Har hun virkelig grunn til bekymring eller er hennes handlinger og tanker kun resultatet av et forvridd bilde av virkeligheten.
Gjenkjennende tanker, og et lett språk med noen vakre, poetiske formuleringer, gjør at jeg trygt kan anbefale denne boken.
«Kanskje jeg ikke er et menneske, bare en etterligning. En som utgir seg for et menneske, men så er jeg bare en maskin».
Solfrid Braastad, Gjøvik bibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar