Souads vesker av Cecilie Seim

Oppsann! En ny billedbok i lettlesthylla! Jeg setter fra meg dagens første kaffe og griper den nye mørke skjønnheten. Med enkel og ren design trigger Souads vesker både estetisk sans og nysgjerrighet…
Litt senere er boka lest, illustrasjonene sett, kaffen drukket, og jeg er både rørt og litt klokere enn før. Boka var vakker og vis, jeg får rett og slett lyst til å rekke ut en hånd….
-Souad har sydd den grønne veska selv. Hun sydde den til reisen.
Reisen til Norge, reisen til en ny begynnelse.
Grønt betyr håp, tenkte Souad da hun sydde veska.
Hvordan er det å ha plass til livet sitt i fire små vesker? God plass, til og med, fordi så uendelig mye er etterlatt i et land du hele tiden savner?
Souad kommer til et asylmottak i Norge og inn i en ny stillhet. Langsomt begynner hun å finne seg til rette. Men så skal hun flytte videre til en fremmed by, bli mor til tre barn, bo i blokk, bo i en ustoppelig ensomhet. Fire vesker representerer livet hennes, de er noe trygt å holde seg fast i, bokstavelig talt.. Hun har en grønn for mørke morgener, for dager hun ikke vil eller kan stå opp. En rosa er for minner, en rød for håndarbeid og en ny, moderne veske er for penger og papirer.

Souad tar bare sjeldne og nesten umerkelige skritt mot verden utenfor leiligheten. Byen virker overveldende. Invitasjon til foreldremøte ligger på kjøkkenbordet og er mulighet og valg. Den har lang saksliste, og bokstavene inviterer til diskusjon rundt fagplaner, kriterier for måloppnåelse, individuelle samtaler med faglærere, jenteforeldre – ta med kaffe og te.
-Hun går inn i stua, drikker varm te og ser ut.
Sola peker på vinduet hennes.
-Hvordan kan du skinne så kaldt? spør Souad.
Hun begynner å sy en ny veske, en gul, gul for sola.

Souads vesker har et kortfattet og nesten poetisk språk. Illustrasjonene antyder det samme ordløse og underfundige vi fornemmer i teksten: kodebrikke til nettbank, flexikort, en norsk ordbok, hijaben på kredittkortet, de arabiske bokstavene på lapper og notisbok, en halvspist brødskive, døtrenes blikk, brevet fra skolen. Boka må være et funn for alle som er eller har kontakt med flyktninger og asylsøkere?
Jeg gir boka til en venninne som driver med norskopplæring for innvandrere. Så skriver jeg på bloggen og håper Souads vesker får mange lesere.  

Magnhild Lundh, Gjøvik bibliotek