Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett

«Porten til en av hagene er låst. Det er ingen som har vært der inne på ti år.»
Denne hemmelige hagen blir sentral i Mary Lennox sitt liv – den ensomme, sære og mutte Mary blir sendt fra India til onkelens gods på Yorkshire-heden i England etter at foreldrene hennes døde i en kolera-epidemi.
Gjennom naturen vekkes litt etter litt Marys interesse for omgivelsene – interesse for fugler, dyr, planter og de menneskene hun møter på godset Misselthwaite Manor.

Denne barnebok-klassikeren fra Victoriatidens England har alt: Spenning, mystikk og undring – for på godset skjules mange hemmeligheter - og denne utgaven har flotte illustrasjoner. Boka ble utgitt første gang i 1911, og den ble faktisk oversatt til norsk samme år.

Til denne utgaven fra 2011 er det ny oversettelse ved Hege Mehren. Illustrert av Inga Moore.

Samtidig vil jeg også anbefale hørespillet ”Den hemmelighetsfulle hagen” fra NRK Lørdagsbarnetimen, innspilt i 1961, en perle!

Marit Hulleberg, Gjøvik bibliotek

Hegrenes dal - den indiske kaffeplantasjen av Sarita Mandanna

«Jeg kommer aldri til å tilgi deg. Aldri, så lenge jeg lever, aldri i noen av livene jeg noensinne kommer til å leve».
Vi er i den eksotiske, velduftende, blomstrende og frodige Coorg-dalen i India på slutten av 1800-tallet. Britene styrer landet, men på landsbygda går livet sin vante gang. Gjennom 60 år blir vi kjent med våre 3 hovedpersoner og deres familier. Det er en trekanthistorie om ulykkelig kjærlighet, sjalusi og drastiske handlinger. Det handler om hemmeligheter som ikke tåler dagens lys. Hemmeligheter som ødelegger forhold og hindrer lykke. Persongalleriet er fargerikt og fengslende. Her møter vi mennesker i glede og sorg, med styrke og svakhet.

Romanen er full av beskrivelser av mat, krydder, vær, blomster, lukter, eksotiske dyr og jungel. Miljøet skifter mellom landsby, misjonsskole, kostskole, Berlin, britiske klubber og kaffeplantasjen. Den indiske kulturens respekt for de eldre og for naturen går som en rød tråd gjennom hele boken.
En flott roman der handlingen engasjerer og miljøskildringene gjør at jeg får lyst til å reise…( Undertegnede måtte faktisk Google Coorg…) Anbefales altså på det varmeste!

Solfrid Braastad, Gjøvik bibliotek

Om å skrive - Hans Olav Brenner

Liker du å lese norsk samtidslitteratur, eller går du kanskje med en forfatter i magen? Da anbefaler jeg Brenners siste (og første) bok. I boka Om å skrive intervjuer han 13 av Norges største forfattere om skriveprosessen. Hvordan starter arbeidet med en bok? Hva kjennetegner en god idé? Hva er viktig for de ulike forfatterne å ha med i bøkene sine? Hvordan foregår samarbeidet med redaktøren? Dette er noen av mange spørsmål som blir stilt. Per Petterson er på leting etter ”it”. Vigdis Hjorth må ha et krevende spørsmål eller dilemma for å komme i gang, og Lars Saabye Christensen mener at pinlighetens betydning er en viktig del av romanskrivningen.

Hans Olav Brenner kjenner vi som programleder, kulturjournalist og skuespiller. Hans erfaring med hundrevis av forfatterintervjuer fra blant annet Bokprogrammet på NRK kommer boka til gode, og gjør den til meget interessant lesning.

Tone Nyseter, Gjøvik bibliotek

Jakten på den grønne lua av Holger Fangel.

En tanke, ja en ganske så god idé, kommer til Grumle Grevling mens han fortsatt sover vintersøvnen sin. Han vil skaffe seg ei grønn lue! Han tror at med ei grønn lue vil han bli så mye mer interessant og morsom sammenliknet med den grå, kjedelige grevlingen han er til vanlig. Men hvordan skal han klare å få tak i ei grønn lue? Strikke den selv? Prøv bare å strikke ei lue med store grevlingklør! Nei, Grumle må til byen for å skaffe seg lue, og der skjer det noe uventet som snur opp ned på livet hans for en stund.  

Dette er en spennende fortelling som anbefales til høytlesning for barn fra 5-6 år og oppover, med flotte illustrasjoner som tilfører historien masse humor!

Illustrasjoner: Ida Larmo

Marit Hulleberg, Gjøvik bibliotek.

Persepolis av Marjane Satrapi

Persepolis er en selvbiografi i tegneserieform om forfatterens oppvekst i Iran på 1970- og 80- tallet. Vi følger hennes personlige utvikling fra barn til ung kvinne. Samtidig gir boka også et svært interessant tidsbilde av Iran. Mye av handlingen foregår i en periode med store politiske omveltninger i landet - Sjahen blir avsatt under den islamske revolusjon i 1979, og året etter havner Iran i en blodig krig med Irak. Alt dette får stor innvirkning på hovedpersonens hverdagsliv. Dermed blir boka en blanding av personlig og politisk historie som jeg synes forfatteren lykkes veldig godt med. Gjennom sine egne erindringer formidler hun også hjemlandets historie.
Dette er en morsom, klok og innimellom trist fortelling. Hva mer kan man egentlig forlange av en bok? Anbefales på det varmeste!

Hanne Blien, Gjøvik bibliotek

Fjorden av Lars Ove Seljestad

En mann sitter alene på sykehuset og stryker sin døde far på kinnet for aller første gang. Huden er forunderlig myk. Han prøver å forstå farens årelange, tause avvisning. Klokt og nesten suggererende dras jeg som leser inn i barndomsminner fra 60-tallet, den lille familien, smelteverket i Odda, industrisamfunnet, båten og fjorden. Det var en oppvekst i skyggen av en fjern far og en mor som gjorde så godt hun kunne til hun ikke orket mer. Relasjonene er til å kjenne seg igjen i.
Sentralt i boka er den lange reisen fra Odda til Tørvikbygd for å hente ny båt da gutten var åtte år. Hjemturen blir dramatisk. Intenst kryper landskap, mennesker, bølger og himmel inn under huden vår. Her er mye å lese mellom linjene. Denne fortellingen utgjør en stor del av boka.

Språket til Seljestad har en rytme som suger seg fast. Ord gjentas slik tanker gjerne går i ring, i dans, mens vi strever med å forstå brokker og biter av oss selv. Språket blander seg med bildet av fjorden, langstrakt, uberegnelig, vill og uforanderlig, slik de stupbratte fjella er det. Vi vugges av sted.

Sønnen ved sykehussenga tenker: «Besten var ein elendig far for far min, far min var ein elendig far for meg, men eit hakk betre enn far sin, eg skal bli endå eit hakk betre enn far min var for meg. Det var eit slags håp i denne tankerekka.»

Ja, det er håp i denne boka. Den er full av kjærlighet til mennesker, slike som får til livet sitt sånn passe godt, ikke så veldig godt, men litt godt.
Og av kjærlighet til en rik og uberegnelig fjord, med krefter som kan dra deg under.

Magnhild Lundh, Gjøvik bibliotek

En enkes fortelling av Joyce Carol Oates

Jeg liker bøkene til den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates. Jeg heier på hennes kvinnelige hovedpersoner, ofte outsidere, som regel i ekstreme situasjoner, kvinner som klarer seg mot alle odds, trassige, annerledes kvinner.

Denne gangen er det forfatteren selv som nesten ikke klarer seg. Den kjente forfatteren mister helt fotfestet da mannen dør brått og uventet og skriver en selvbiografisk fortelling om de første ukene, månedene og året etter at hun er blitt enke.

Det er blitt en ærlig og selvutleverende beretning om egen svakhet, depresjoner og selvsentrering, om midlertidig pillemisbruk og tilhold i senga, om blomsterbuketter som går i søpla og kondolansebrev som ikke blir besvart. Sorg alminneliggjøres gjennom alle de hverdagslige tingene hun skriver om. Hun var så uforberedt på det som skjedde. Det rammer ikke meg, tenker man.

Hun beskriver også et nesten perfekt, barnløst samliv, men preget av en viss avstand. Han leste for eksempel merkelig nok ikke hennes bøker. Nære venner hjalp henne gjennom sorgen. Kjente forfattere og venner som Richard Ford og Philip Roth skrev oppmuntrende e-mailer til enken, og mail-korrespondansen er gjengitt i teksten.

Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek