«I ti år har Linda Eide ringt mor si. Aldri for å spørja korleis det står til. Alltid for å grava fram noko gammalt som er nytt» står det på baksida av denne boka. Og det er i hovedsak disse telefonintervjuene boka består av.
Det hele startet med en nødtelefon hjem til mor i 2002, da journalist Eide hadde akutt deadline og tomt hode. Slik kom altså den første samtalen med mora på trykk i avisa, og etter hvert skulle det bli mange flere. Nå er de utgitt i bokform sammen med autentiske bilder fra familiealbumet. Det hele er pent rammet inn av Eides vittige og underfundige refleksjoner rundt gamle dager og egen oppvekst.
Dette har blitt en slags minnebok med tidsbilder fra vår nære fortid, og samtidig et flott morsportrett. Boka har sterke innslag av vossedialekt, men det er ingen grunn til bekymring. Helt bakerst finnes nemlig en egen ”ordoppklaring” for oss som ikke er innfødte. For du visste kanskje heller ikke at ”mottro” er vosseversjonen av muttern?
Hanne Blien, Gjøvik bibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar