Persepolis av Marjane Satrapi

Persepolis er en selvbiografi i tegneserieform om forfatterens oppvekst i Iran på 1970- og 80- tallet. Vi følger hennes personlige utvikling fra barn til ung kvinne. Samtidig gir boka også et svært interessant tidsbilde av Iran. Mye av handlingen foregår i en periode med store politiske omveltninger i landet - Sjahen blir avsatt under den islamske revolusjon i 1979, og året etter havner Iran i en blodig krig med Irak. Alt dette får stor innvirkning på hovedpersonens hverdagsliv. Dermed blir boka en blanding av personlig og politisk historie som jeg synes forfatteren lykkes veldig godt med. Gjennom sine egne erindringer formidler hun også hjemlandets historie.
Dette er en morsom, klok og innimellom trist fortelling. Hva mer kan man egentlig forlange av en bok? Anbefales på det varmeste!

Hanne Blien, Gjøvik bibliotek

Fjorden av Lars Ove Seljestad

En mann sitter alene på sykehuset og stryker sin døde far på kinnet for aller første gang. Huden er forunderlig myk. Han prøver å forstå farens årelange, tause avvisning. Klokt og nesten suggererende dras jeg som leser inn i barndomsminner fra 60-tallet, den lille familien, smelteverket i Odda, industrisamfunnet, båten og fjorden. Det var en oppvekst i skyggen av en fjern far og en mor som gjorde så godt hun kunne til hun ikke orket mer. Relasjonene er til å kjenne seg igjen i.
Sentralt i boka er den lange reisen fra Odda til Tørvikbygd for å hente ny båt da gutten var åtte år. Hjemturen blir dramatisk. Intenst kryper landskap, mennesker, bølger og himmel inn under huden vår. Her er mye å lese mellom linjene. Denne fortellingen utgjør en stor del av boka.

Språket til Seljestad har en rytme som suger seg fast. Ord gjentas slik tanker gjerne går i ring, i dans, mens vi strever med å forstå brokker og biter av oss selv. Språket blander seg med bildet av fjorden, langstrakt, uberegnelig, vill og uforanderlig, slik de stupbratte fjella er det. Vi vugges av sted.

Sønnen ved sykehussenga tenker: «Besten var ein elendig far for far min, far min var ein elendig far for meg, men eit hakk betre enn far sin, eg skal bli endå eit hakk betre enn far min var for meg. Det var eit slags håp i denne tankerekka.»

Ja, det er håp i denne boka. Den er full av kjærlighet til mennesker, slike som får til livet sitt sånn passe godt, ikke så veldig godt, men litt godt.
Og av kjærlighet til en rik og uberegnelig fjord, med krefter som kan dra deg under.

Magnhild Lundh, Gjøvik bibliotek

En enkes fortelling av Joyce Carol Oates

Jeg liker bøkene til den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates. Jeg heier på hennes kvinnelige hovedpersoner, ofte outsidere, som regel i ekstreme situasjoner, kvinner som klarer seg mot alle odds, trassige, annerledes kvinner.

Denne gangen er det forfatteren selv som nesten ikke klarer seg. Den kjente forfatteren mister helt fotfestet da mannen dør brått og uventet og skriver en selvbiografisk fortelling om de første ukene, månedene og året etter at hun er blitt enke.

Det er blitt en ærlig og selvutleverende beretning om egen svakhet, depresjoner og selvsentrering, om midlertidig pillemisbruk og tilhold i senga, om blomsterbuketter som går i søpla og kondolansebrev som ikke blir besvart. Sorg alminneliggjøres gjennom alle de hverdagslige tingene hun skriver om. Hun var så uforberedt på det som skjedde. Det rammer ikke meg, tenker man.

Hun beskriver også et nesten perfekt, barnløst samliv, men preget av en viss avstand. Han leste for eksempel merkelig nok ikke hennes bøker. Nære venner hjalp henne gjennom sorgen. Kjente forfattere og venner som Richard Ford og Philip Roth skrev oppmuntrende e-mailer til enken, og mail-korrespondansen er gjengitt i teksten.

Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek

Solstorm av May Grethe Lerum

Brått blir det mørkt og stille. En solstorm har rammet jorden. Alt vi tar som en selvfølge - varmt vann, oppvarmt hus, lys, internett, åpne butikker, betalingsterminaler, sykehus, transport– og ikke minst, for vår hovedperson Maja på 15 år – mulighet til å sende sms til Andreas – alt er rammet.

Det kan virke dystert, men dette er ingen dommedagsbok. Dette er en av de mange dystopiske bøkene som har kommet i de siste årene. Bøker som tar for seg samfunn etter en katastrofe. Samfunn i oppløsning og med de utfordringer det fører med seg for de overlevende.

Vår hovedperson er Maja, og vi møter henne, hennes mor og storebror Thomas like før og etter katastrofen er et faktum. Huset de bor i er nå mørklagt og kaldt, og ved hjelp av en snartenkt og handlekraftig mor, får de skaffet seg et lager av mat. Det er fortsatt mulig å gå på skolen, og vi følger ungdomsskole-elevene i vennskap og rivalisering, forelskelse og fortvilelse. Parallelt med den lille familien følger vi et meget usympatisk brødrepar som driver med narkotika, vold og utpressing. Livene dere kommer til å krysses og det viser seg at bror Thomas også har tatt uheldige valg her i livet som får konsekvenser.

Til tross for skremmende tematikk forteller boken oss om nærhet og varme både innad i familien og mellom venner og naboer. Katastrofen binder tettere bånd - for de aller fleste…

Det er en spennende og troverdig ungdomsbok-debut May Grethe Lehrum har gitt oss. Katastrofen er av ny dimensjon, men referansene er gjenkjennelige for norsk ungdom, her har vi Angry Birds, Madcon, Twilight og terrorangrepet i Oslo 22.juli. Og solstormer er jo reelle. Forskere venter seg flere med kraftig påvirkning på jorda vår i årene som kommer.

Jeg gleder meg allerede til neste bok i serien.

Solfrid Braastad, Gjøvik bibliotek

Himmelstormeren av Cecilie Enger

Ellisif Wessel (1866-1943) var en glødende norsk sosialist og pioner i arbeiderbevegelsen. Hun var også journalist, forfatter og fotograf, og hun viet sitt liv til kampen mot nød og fattigdom og arbeidernes rettigheter i Finnmark. Hennes mann, Andreas Wessel, var doktor og ordfører i Kirkenes.

Denne romanen handler om Ellisif Wessels liv, både det politiske og private. Boken gir et verdifullt innblikk i en viktig del av norsk historie, en historie vi bygger dagens velferdssamfunn på. Samtidig skildres fru Wessels eget liv lengst nord, med tanker, lengsler og sorg over barn som ikke vokser opp.

Tone Nyseter, Gjøvik bibliotek

Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid

To fremmede menn møtes på et marked i Lahore – en ung pakistaner med fullskjegg, og en lettere utilpass amerikaner. Pakistaneren er etter eget sigende en venn av Amerika, og insisterer på å fortelle sin personlige historie. Historien om Changez - som kommer til Princeton på stipend, og deretter får jobb som analytiker i et av landets mest eksklusive firmaer. Som føler seg nesten helt amerikansk. Helt til 11. september 2001 forandrer alt.
Romanen er utformet som en enetale fremført av Changez - med den amerikanske tilhøreren kun representert som en gjenklang i hans tale. Det er snedig gjort - og samtidig lettlest. Dette er en tynn liten bok som inviterer til refleksjon rundt viktige begreper som identitet, tilhørighet og kulturkollisjoner. Og ingenting er slik det virker ved første øyekast…

Hanne Blien, Gjøvik bibliotek

Shakespeares Hamlet
Fortalt av Oscar K.
Illustrert av Dorte Karrebæk

Hamlet er her igjen, forkortet, sprudlende og elegant, med rå og frekke illustrasjoner på hver side. Boka er et funn for alle som har hatt lyst, men aldri riktig har fått begynt…
Teksten har med det hele, noe gjendiktet med rim og rytme som i originalen, noe gjenfortalt, kanskje ikke like engasjerende og friskt, men kortfattet og raskt lest.
De burleske tegningene er like provoserende som innholdet og drar det hele inn i vår egen tid.

Boka er en perle! Berømte sitater er på plass, men kanskje i litt ny form, som f.eks.: ”D’er spørsmålet: å være eller ikke, å være eller ikke, det er saken.” Eller, fremdeles provoserende: ”Svakhet, ditt navn er kvinne!”

 Boka er en spennende vei inn i ett av den litterære kanons høydepunkter. Den fortjener å få prøve seg!

 Magnhild Lundh, Gjøvik bibliotek