fredag 6. mars 2015

Svart daggry av Cilla og Rolf Børjlind

Et barn blir funnet myrdet i Skåne og Olivia Rönning blir satt på saken. Noen dager senere begås et nytt mord rett utenfor Stockholm. Da det har klare paralleller til drapet i Skåne kobles Mette Olsäter i Rikskrim inn.

Samtidig  jobber Tom Stilton med et uoppklart mord på en tidligere luksusprostituert, og da et DNA-spor knytter sakene sammen, får det hele en uventet vending.

Sporene går i retning høyreekstreme miljøer. Miljøer som ikke skyr noen midler i kampen for det de tror på. Det er skremmende og det er spennende.Vi har å gjøre med folk som ser på Anders Behring Breivik som en helt. Altså en oppdatert, aktuell og uhyggelig tematikk.

De to forfatterne skriver bra, språket er lettfattelig og plottet er ganske så intelligent utformet. Trådene er mange, men de knyttes smart sammen til slutt.

Det jeg likte så godt med de to første bøkene, i tillegg til den spennende historien, var hovedpersonene. De er så lette å føle med.Vi får komme tett innpå, og lærer dem å kjenne med deres svake og sterke sider. De har en engasjerende forhistorie, og samspillet og utviklingen dem imellom er det som gjør en god kriminalhistorie ekstra bra.

Dette er tredje bok om Olivia Rönning, Tom Stilton og Mette Olsäter. Jeg vil anbefale å lese bøkene i rekkefølge for å forstå både mennesker og bakteppe litt bedre.

God bok!

Solfrid Braastad, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

fredag 20. februar 2015

Billie av Anna Gavalda

Franske Anna Gavalda har blitt en internasjonal suksessforfatter som nok er mest kjent for romanen Saman er ein mindre aleine fra 2005.

I den nye boka Billie fortsetter hun med det samme temaet. Man står så mye sterkere når man står sammen! I denne romanen er det altså ungjenta Billie, oppkalt etter Michael Jacksons sang Billie Jean, og vennen Franck som står sammen. Begge to er utskudd på hvert sitt vis. Billie vokser opp i en nedslitt campingvogn med en voldelig far og en alkoholisert stemor, mens Franck er den pinglete, homofile overklassegutten som heller ikke passer inn.

Det er en sår historie som fortelles her om to unge som har hatt en vanskelig oppvekst, men det er også mange innslag av svart humor og latter. Jeg tror jeg vil karakterisere boka som en feelgood underholdningsroman. Dette er nok ikke Anna Gavaldas beste bok, og slutten er kanskje litt lettvin. Men likevel, Billie er en fin «krype under teppet i sofaen og kose seg» bok.

Hanne Blien, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

onsdag 4. februar 2015

Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde

Boka om mor. 
Under fullt navn skriver Anne B. Ragde historien om sin danske mor, Birte Birkefeldt Ragde, som døde for et par år siden. Den siste tida levde moren på sykehjem i Oslo. Anne tilbrakte denne tiden sammen med henne, og anla faktisk sak mot Oslo kommune etter morens død. Så eldreomsorg er et viktig tema i boka.

Mens Anne og moren snakker om gamle dager, bestemmer Anne seg for å skrive om hvordan det var å vokse opp med alenemor og lillesøster i en bygård i Trondhjem på 1960-tallet. Moren var en fargerik person, i likhet med sin datter forfatteren. 
-Jeg hadde aldri blitt forfatter uten mor, sier Ragde. Moren leste tre bøker i uka, på engelsk også. Hun arbeidet som skiftarbeider på en fabrikk, men burde hatt utdannelse. I stedet var hun husmor med stor H, skjebnen til 50-60-tallskvinnene, lagde mat, sydde. Utedoen ble pyntet med blomster. Vaskemaskin eide hun aldri. Etter at hun barna var ute av redet, var det hennes tur, mente hun, og flyttet til Oslo. 

Det er et mangefasettert morsportrett Ragde byr på, malt med bred penselføring, store linjer, men også nyansert. Ingen bitterhet over eventuell mangel på nærhet, men stor forståelse for moren, som selv hadde en nærmest traumatisk oppvekst, en hyllest til en god nok mor! 

Les Arsenikktårnet også, om tre generasjoner kvinner, Anne B. Ragde, hennes mor og mormor; bøkene henger sammen.

Rannveig Petersen, Gjøvik bibliotek og litteraturhus


fredag 16. januar 2015

Ingenting av Janne Teller

«Det er ingenting som betyr noe,» sa han. «Det har jeg visst lenge. Så det er ingen vits i å gjøre noe. Det har jeg nettopp funnet ut.» Helt rolig bøyde han seg ned og pakket de sakene han nettopp hadde tatt fram, tilbake i sekken sin. Han nikket adjø med likegyldig mine og forlot klasserommet uten å lukke døra etter seg.

Er det noe som betyr noe i verden? Pierre Anthon synes ikke det. Resten av klassen er uenig og begynner å ofre ting de er glad i for å overbevise ham at han tar feil. Dette er en kort, lettlest, viktig og fin bok. Viktig fordi den får leseren til å tenke igjennom meningen med livet. Fin fordi hodet og hjertet husker den lenge!

Kristin Aldo, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

fredag 9. januar 2015

Blood wounds av Susan Beth Pfeffer

Willa Coffey er 16 år gammel, og på utsiden ser det ut til at hun lever et perfekt liv. Hun har en flott familie, har en oppmerksom mor, en god stefar og populære stesøstre, og alle kommer godt overens og er glade i hverandre.

Under overflaten er det en økonomisk skeivfordeling som preger Willa. Stesøstrene har nemlig en rik mor, og de reiser verden rundt og får alt de peker på. Willa har riktignok masse mat på bordet, og bor i et flott hus, men hun blir bedt om aldri å klage over alt hun ikke får utenom det mest nødvendige, hvor urettferdig det enn oppleves. Ingenting må forstyrre familieidyllen.

En vakker dag ødelegges idyllen. Willas biologiske far, som hun ikke har sett eller hørt fra siden hun var fire år, myrder sin nåværende kone og barna deres. Nyheten om drapet smøres utover alle medier, og Willa og hennes nye familie må gå i dekning. Vitner forteller at Willas far er på vei mot dem, og teorien er at faren også planlegger å drepe Willa og moren.

Heldigvis klarer politiet å nå frem til familien i tide, men selv om Willa og moren ikke blir skadet av faren, preges familien av hendelsen, og gamle sår rives opp.

Willa insisterer på å dra til den lille byen hvor moren vokste opp, for å delta i halvsøstrenes begravelse. I løpet av turen lærer Willa den smertefulle sannheten om sine foreldres ekteskap, og hemmelighetene rundt hvorfor moren forlot ham. Alt som til nå har vært nedgravd og tiet i hjel, kommer til overflaten.

Historien omhandler både selvskading, drap og mishandling, fortalt på en ærlig og realistisk måte. Noen vil kjenne seg igjen i familiedynamikken med halv- og stesøsken, og utfordringene det fører med seg. Historien sluker deg, først sitter du på nåler før Willas far blir funnet, deretter når Willa avslører alle hemmelighetene livet hennes har bestått av. Dette er en historie som vil sitte igjen i sjelen lenge.

June Solberg, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

onsdag 10. desember 2014

Ekspedisjonen av Monica Kristensen

En ekspedisjon er på vei mot Nordpolen. Ved sysselmannskontoret mottar de et nødanrop. Ekspedisjonens hunder er uforklarlig døde, eller døende, og en ekspedisjonsdeltaker er svært medtatt.

Sysselmannsbetjent Knut Fjeld reiser ut og skal hente hjem resten av ekspedisjonen, men det viser seg at det er enklere tenkt enn gjort. En meget bestemt leder sier at ekspedisjonen skal nå målet, koste hva det koste vil. Dermed blir Knut motvillig med på reisen videre for å ta vare på en ekspedisjon i oppløsning.

Det blir en reise i et ugjestmildt og farlig landskap der vær og kulde, forfrysninger,  matmangel, isbjørn og ustabil is fort kan ta livet av dem. I tillegg til alt slitet for å overleve i dette ekstreme miljøet, sliter gruppen, og Knut spesielt, med mistenksomhet og fiendtlighet. Farer truer både inni teltet og utenfor.

Monica Kristensen vet godt hva hun gjør når hun så godt beskriver hverdagen og slitet til en polekspedisjon, og om livet og miljøet på Svalbard. Hun har selv bodd på Svalbard i flere år, og har ledet en rekke ekspedisjoner i arktiske og antarktiske strøk.

Hun skriver godt og jeg synes både landskapet der nord og livet i et tunnelltelt med rim på innsiden og isbjørn på utsiden, hørtes riktig så eksotisk ut. Det skjer mye underveis som får en til å lure på HVEM og HVORFOR. Riktig spennende blir det!

Dette er Kristensens femte kriminalroman om sysselmannsbetjent Knut Fjeld. Det er min første, og jeg vil lese mer om kulde, mørke og mysterier på Svalbard. Dette ga mersmak!

Solfrid Braastad, Gjøvik bibliotek og litteraturhus

mandag 1. desember 2014

Den usynlige broen av Julie Orringer

Den usynlige broen er en roman om kjærlighet, arkitektur, familiebånd, - og om å være jøde under 2. verdenskrig. Andras Lévi vokser opp med foreldre og brødre i et beskjedent hjem utenfor Budapest. Mens Europa nærmer seg krig får han stipend, forlater Ungarn og reiser til Paris for å bli arkitekt. Broren Tibor drar til Italia for å studere medisin, og yngstemann Matyas begynner en karriere som skuespiller i hjemlandet. Andras er dyktig, fattig og snart håpløst forelsket i ballettdanserinnen Klara, en ungarsk skjønnhet. Men Klara har en vanskelig fortid og en farlig hemmelighet som skal forandre livene deres for alltid. Så kommer krigen, og livet snus på hodet for alle. Andras og Klara tvinges til å reise tilbake til Ungarn.

Romanen gir et interessant, og for undertegnede, et ukjent bilde av hvordan kampen for å overleve artet seg i det nazi-okkuperte Øst-Europa. Andras må arbeide for tyskerne, først i eget land, senere i arbeidsleirer dypt inne i de ukrainske skoger. Livet preges av store kontraster. Kjærligheten er vakker og vanskelig, familien full av trofast varme, men også av uforsonlige konflikter, og naturen veksler mellom hete og iskulde.

Forfatteren har, med utgangspunkt i sin egen familie, gitt oss en svært spennende fortelling fra vår nære fortid. Hun skriver fram troverdige mennesker og gir ansikt til de mange anonyme skikkelsene vi ser på dokumentarer fra krigen. Boka etterlater oss med både varme og gru. Godt gjort, Julie Orringer.

Magnhild Lundh, Gjøvik bibliotek og litteraturhus