Karitas av Kristín Marja Baldursdóttír

Året er 1915, og et skip er på vei rundt hele Island. Blant passasjerene er en enke og hennes seks barn – tre jenter og tre gutter. Familien har brutt opp fra hjemstedet fordi enken har satt seg fore at alle hennes barn skal få en utdanning, jentene så vel som guttene. Et uvanlig foretak for en fattig kvinne på denne tida, og et valg som skal medføre år med blodslit for hele familien. 

Dette er en storslått familiesaga, med flotte karakterskildringer. Særlig er det de sterke kvinnene som står i fokus her. Etter hvert trer den yngste datteren Karitas fram som romanens hoved­person - hun har nemlig et usedvanlig kunstnerisk talent. Noe som ikke bare er en velsignelse i en tid da husmoren er det rådende kvinneidealet.  

Karitas gir et interessant innblikk i Islands nyere kulturhistorie - så levende skildret at man nesten kan kjenne sildelukta.

Hanne Blien, Gjøvik bibliotek

Just kids av Patti Smith

Selvbiografi fra en av rockens ikoner. Historien om hennes ”soul-mate”- relasjon til fotografen Robert Mapplethorpe, som døde av aids i 1989, en bok hun lovet han å skrive. Han laget de fantastisk vakre coverne i svart og hvitt til debutalbumet hennes Horses i 1975 og Wave i 1979.

Boka er prisbelønt og lest av mange. Den gir et unikt bilde av 70-tallets musikk og kunstnermiljø i New York, Jimi Hendrix, Janis Joplin, Andy Warhol, kunstnerhotellet Chelsea. Rart å lese hvordan det unge paret sultet og sov ute i New Yorks parker på seint 60-tall for å kunne realisere planen om å bli kunstnere. Patti Smith brakdebuterte med Horses i 1975, ga ut en rekke albumer og turnerte med eget band, før det ble helt stille rundt henne i mange år. Så begynte hun å opptre igjen i 1996 og driver på ennå! Hun er kjent for sin blanding av poesi og musikk, kalt punk rock.

Inntrykk på meg gjorde bildet av en rørt Patti Smith som hører det unge søskenparet i First Aid Kit framføre cover-versjonen av Dancing Barefoot som en hyllest til henne under The Polar Music Prize Ceremony i Stockholm i august 2011. Kanskje gjenopplevde hun da noe av tiden hun skriver om i Just kids.  

Rannveig Petersen

Hver dag av David Levithan

Ungdomsboka Hver dag gir oss rett og slett denne merkverdige historien: «Hver dag en ny kropp. Hver dag et nytt liv. Hver dag forelsket i den samme jenta.» Hvert kapittel i boka beskriver A i en ny kropp.

A trodde lenge at alle mennesker var født akkurat slik som han, men han var kanskje fire eller fem år da han forsto at han var ganske alene om å leve på denne måten. Alle andre hadde en morgendag der ting de hadde planlagt kunne hende, men ikke han. Heller ikke kan han velge hvilken kropp han skal våkne opp i, dette er ikke noe han kan kontrollere i det hele tatt. Han er heller ikke den samme personen to ganger.

Fortellingen starter på dag 5994 i en ny kropp, og denne dagen er han Justin. Ganske snart møter han Justins kjæreste, Rhiannon, og blir selv forelsket i henne. Det er ganske spennende å lese om A sine utfordringer for å få treffe Rhiannon mest mulig, og spenningen ligger også i hvordan hun takler alt dette underlige som skjer. God bok!


Marit Hulleberg, Gjøvik bibliotek

Livbåten av Charlotte Rogan

«Vi snakker ikke om å kaste noen over bord[…]vi snakker om frivillige»

Året er 1914 og vi er om bord i en overfylt livbåt ute på havet mellom New York og London. Et passasjerskip har eksplodert, og de overlevende er i gang med kampen mot elementene, mot sult, tørste og hverandre. Noen må dø for at andre skal få leve. Hvor langt er den enkelte villig til å gå for å overleve?

Hovedpersonen vår heter Grace Winther, lykkejeger og nygift. Om hun skjuler noe og hvor ærlig hun er, er spørsmål som er med på å heve spenningsnivået i fortellingen. Boken starter med rettssaken etter ulykken, så at noen overlever og at noe lovstridig har skjedd om bord i livbåten i løpet av 3 uker er tydelig.

Dette er en spennende debutroman om moralske valg og overlevelsesstrategier.
Et mikrokosmos fylt med konspirasjoner, grupperinger, planer og hemmeligheter.

Solfrid Braastad

Skråninga av Carl Frode Tiller

Du har kanskje lest Innsirkling av samme forfatter, men har du lest debutromanen Skråninga? Da jeg leste den ved en tilfeldighet rett etter at den kom ut i 2001, slo det meg at jeg var kommet over en stor skatt; at jeg hadde gjort en unik oppdagelse. Det var jeg tydeligvis ikke alene om. Tiller er i dag en av våre mest anerkjente samtidsforfattere, og har blitt tildelt flere ulike priser.

 I Skråninga møter vi historien til en ung mann som har opplevd omsorgssvikt av verste sort. Hans historie fortelles fra innsiden av en psykiatrisk institusjon, som en del av terapien. En alkoholisert far og en overvektig mor gjorde hjemmet uutholdelig. Tragediene forplanter seg videre i livet for den unge mannen.

Boka er grusom, men fantastisk skrevet. Skråninga har også vært dramatisert, og ble satt opp på Det Norske Teatret i 2004.

Tone Nyseter, Gjøvik bibliotek

Oppdrag Mottro - jakta på gamle dagar av Linda Eide

«I ti år har Linda Eide ringt mor si. Aldri for å spørja korleis det står til. Alltid for å grava fram noko gammalt som er nytt» står det på baksida av denne boka. Og det er i hovedsak disse telefonintervjuene boka består av.

Det hele startet med en nødtelefon hjem til mor i 2002, da journalist Eide hadde akutt deadline og tomt hode. Slik kom altså den første samtalen med mora på trykk i avisa, og etter hvert skulle det bli mange flere. Nå er de utgitt i bokform sammen med autentiske bilder fra familiealbumet. Det hele er pent rammet inn av Eides vittige og underfundige refleksjoner rundt gamle dager og egen oppvekst.

Dette har blitt en slags minnebok med tidsbilder fra vår nære fortid, og samtidig et flott morsportrett. Boka har sterke innslag av vossedialekt, men det er ingen grunn til bekymring. Helt bakerst finnes nemlig en egen ”ordoppklaring” for oss som ikke er innfødte. For du visste kanskje heller ikke at ”mottro” er vosseversjonen av muttern?

Hanne Blien, Gjøvik bibliotek

Sluk av Lars Saabye Christensen

1960-tallet om igjen, sommer på Nesodden, 15-årig gutt som halter litt, skriver dikt og spiller popmusikk. Jo, vi kjenner igjen bøkene; Beatles, Halvbroren - og forfatteren også. Så, midt i boka, en lang, helt annerledes tredjepersonsfortelling om Mellommannen - en underlig, nesten surrealistisk skikkelse og handling fra en fiktiv amerikansk småby. En tredje del - Epilogen, som rammer inn og forklarer det hele. Samt at de to første delene innledes med hver sin Prolog, altså en roman i fem deler.  - Kanskje det mest personlige jeg har skrevet, sier Lars Saabye Christensen. Kanskje det beste også.  Fascinerende, uutgrunnelig flyter teksten av gårde med nydelige, poetiske setninger: ”Jeg ble ikke noe dårligere menneske den sommeren, heller ikke noe bedre. Jeg bare nærmet meg det mennesket jeg er”.  

Rannveig Petersen. Gjøvik bibliotek